Historie

LANG VERSJON:

STIFTELSEN RADARVEIEN

Stiftelsen Radarveien ble opprettet av Støttelaget for åndssvake i Oslo i 1973, og het da Radarveien daghjem og skole. Støttelaget bygget Radarveien daghjem fordi det var ventelister på daghjemsplasser for utviklingshemmede i Oslo, særlig i østre og søndre deler av byen.  Tidligere hadde Støttelaget opprettet Ragna Ringdals dagsenter i 1957 og Holmenkollen dagsenter i 1965.  Fram til 1991 hadde de tre dagsentrene felles administrasjonssjef.

Helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) i Oslo hadde ansvar for inn- og utskriving, og driftsmidlene var rammebaserte bevilgninger fra Oslo kommune. Lege, helsesøster, psykolog og sosionom kom en dag pr uke fra HVPUs sentralkontor. Det var også tilbud om tannhelsetjeneste ved Radarveien.

Etter politisk vedtak ble ansvarsreformen iverksatt fra 1. januar 1991, og HVPU som egen etat ble nedlagt. Det samme skjedde med Radarveien skole. For dagsentrene medførte dette forandringer på mange plan. Brukergruppen endret seg, samarbeidet med skolen opphørte, sentralkontoret med spesialist-tjenestetilbud opphørte, og finansieringen ble basert på salg av tjenester.

RADARVEIEN DAGSENTER

Dagsentret ble tegnet av arkitekt P.A.M. Mellbye (1918-2005), som også har tegnet Emma Hjorts hjem i Bærum, Ragna Ringdals daghjem og Tryvannstårnet.  Da Radarveien ble planlagt var det unikt at det allerede i planleggingsfasen var beregnet for utviklingshemmede, og tilrettelagt ut i fra et livsløpsbehov.  Spesialrom for logoped, skolekjøkken og undervisning var også med i planleggingsfasen, da alle klientene/elevene ved Radarveien skulle ha skolegang.  Helsedirektoratet godkjente Radarveien for 102 «dagelever» og 8 «internat-elever», til sammen 110 plasser.  De første 65 klientene/elevene startet i september 1973 og ved utgangen i samme år var det 92 klienter/elever ved Radarveien daghjem. Det var 26 personale ansatt ved daghjemmet og 9 lærere ved skolen. Avdelingene er plassert som selvstendige paviljonger rundt et felles torv. Idéen bak plasseringen var at alle avdelingene skulle ha et felles treffpunkt, et torv hvor det var plass til samlinger og aktiviteter.

Utviklingshemmede gikk i liten grad i vanlige skoler. Mange av klientene ved Radarveien daghjem hadde krav på voksenopplæring, såkalt etterslep, fordi de ikke hadde fått et skoletilbud som barn. Radarveien skole var derfor både spesialskole for barn, og spesialskole for voksenopplæring på grunnskolens område. Videregående opplæring ble organisert gjennom Sogn Yrkesskole, men med undervisning i Radarveien daghjems lokaler. Radarveien daghjem og skole var på denne tiden en foregangsinstitusjon når det gjaldt å få elevene over i tilbud som var mer integrert i samfunnet forøvrig.

Radarveien skole hadde et nært samarbeid med Friundervisningen om voksenopplæringskurs.
Det var kurs i bl.a. matematikk, lesning og skriving, sløyd, søm, data, engelsk og husstell. For de yngste igangsatte dagsenteret i en periode «omvendt integrering», der barn av personalet fikk barnehageplass på Grønn avdeling, sammen med utviklingshemmede barn i samme aldersgruppe.

Radarveien daghjem eide en OBOS-leilighet på Lambertseter. Den ble brukt som en treningsleilighet med muligheter for å lære alt fra kosthold til daglig renhold. Den ble også benyttet til overnatting. Støttelaget for psykisk utviklingshemmede i Oslo eide en hytte i Ski kommune, Ragnhildtun. Denne ble i en periode disponert av Radarveien, som leirskole og feriested, men også som base for vedproduksjon.

I de første 6 årene av Radarveiens historie ble det arrangert feriekoloni 14 dager hver sommer, hvor dagsenterpersonalet deltok, b.la. på Tromøya, Hove leir. Ellers deltok dagsenteret på Sommeridrettslekene og andre landsomfattende arrangement for utviklingshemmede. Fra 1970 har Fjellheimen leirskole i Engerdal vært et ofte brukt turmål.

Tilfeldighetene gjorde det slik at ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i 1991 og bydelsreformen i Oslo kom omtrent samtidig. Bystyret i Oslo besluttet at dagsentrene skulle ta imot brukere som falt utenfor arbeidsmarkedsetaten, var ferdige med sin skolegang og var over 20 år. Stiftelsen Radarveien dagsenter forpliktet seg i denne fasen til å gi tilrettelagt arbeidstilbud til 65 brukere på dagtid. Radarveien fikk Lambertseter bydel som vertsbydel og skulle nå ha et opptaksområde i 7 av Oslos 25 bydeler. Denne ordningen varte i ca. 10 år.

Fra ca. 2005 har flere bydeler prioritert å etablere egne dagtilbud for utviklingshemmede. I mai 2010 innførte Oslo kommune et anbudssystem for kjøp av dagsentertilbud. Private tilbydere som ønsket å drifte dagtilbud for utviklingshemmede, måtte godkjennes etter bestemte kriterier, og de brukerne som ikke fikk kommunalt dagtilbud, ble konkurranseutsatt. Radarveien dagsenter ble godkjent som tilbyder fra 1. april 2010.

Fra 1.april 2015 ble det innført fritt brukervalg for dagsenterplasser for utviklingshemmede. Stiftelsen Radarveien ble godkjent som leverandør i april 2015 og ble gitt konsesjon for 6 år med opsjon for ett pluss ett år til (maks 8 år).

Ny rammeavtale med Oslo kommune om kjøp av dagsentertjenester er inngått og gjelder for perioden 01.04.2021 til 31.03.2025 (med mulighet for opsjon på 2 +2 år). I meddelelsen står det blant annet: «Totalt sett har Radarveien levert det beste tilbudet i konkurransen.»

SKREDDERSTUA ARBEIDSSENTER

I 1988 flyttet arbeidsavdelingene (Orange 1A og 1B) fra Radarveien 100, og over i leide lokaler på Ljan. Grunnen til utflytting var at avdelingene hadde behov for større plass til sine aktiviteter. De tok da navnet Skredderstua arbeidssenter, og har i dag ca. 20 plasser.  Organisatorisk er arbeidssenteret likestilt med de andre dagavdelingene. I dag gir Skredderstua arbeidssenter et variert tilbud der bl.a. pakkeoppdrag fra ulike firmaer, matlaging, produksjon og salg av lunsj til ansatte ved dagsenteret og avlastningen en dag i uken (Radar’n kafé) og egenproduksjon av ved utgjør en viktig del av virksomheten.

RADARVEIEN AVLASTNING

Radarveien avlastning åpnet i 1974 og var beregnet til 8 hjemmeboende brukere. Fra oppstart til 1991 ble plassene tildelt gjennom sentralkontoret (HVPU), men i perioden 1991 til 1996 ble inntak av brukere gjort i samarbeid med Lambertseter bydel. Fra 1996 forhandlet Radarveien med Oslo kommune, BOA, om et rammebudsjett. Behovet for mer individuell tilrettelegging medførte en reduksjon av plassene først til 6 og deretter til dagens 4 plasser. Fra 2006 til 2019 solgte Radarveien 4 avlastningsplasser direkte til bydelene.  I 2018 startet Stiftelsen oppføring av bygg i 3 etasjer – totalt 1000 kvm. Bygget stod ferdig i august 2019. Fra 20. juni 2019 har Radarveien rammeavtale med Velferdsetaten i Oslo kommune om salg av inntil 7 avlastningsplasser til barn, ungdom og voksne. I konkurransen ble Radarveien vurdert å ha best kvalitet av samtlige tilbydere.

Avlastningavdelingen er åpen alle dager hele året.

RADARVEIEN BOLIG

I desember 2019 fikk Radarveien rammeavtale med Oslo kommune om kjøp av heldøgnstjenester for personer over 18 år med multifunksjonshemming. I august 2020 flyttet de første leietakerne inn i bofellesskapet i 1. etasje i det nye bygget vårt.

M18

Støttelaget for psykisk utviklingshemmede i Oslo bygget i 1975 personalbolig med 21 leiligheter i Mikrobølgen 18. I 2009 inngikk Stiftelsen Radarveien dagsenter en leieavtale med Stiftelsen støttelagets personalboliger om leie av 6 leiligheter i 2. etasje. Gjennom samarbeid med Nordvoll skole og Storbyavdelingen i Oslo kommune ble det planlagt et botilbud for 4 voksne med Asperger syndrom eller høyt fungerende autisme. En av leilighetene var personalbase med 24 timers døgnvakt og en av leilighetene var til felles bruk. Prosjektet fikk navnet M 18, noe som både skulle indikere at det lå i Mikrobølgen 18 og at det var et mestringssenter for beboere over 18 år. M18 har hatt mange interesserte, men dessverre få søkere. Dette medførte at styret besluttet å legge ned tilbudet. Siste beboer flyttet ut 30. juni 2014.